Menu

Enoteca Norge AS - Privat import av Italienske og Franske viner til Norge

header photo

Spania

Spania har en lang vindyrkingstradisjon bak seg, og den kan føres helt tilbake til Fønikerne som blant annet grunnla Cadiz for over 3000 år siden. I tiden som romersk provins blomstret vinproduksjonen på den Iberiske halvøy. Under den Mauriske okkupasjonen som enkelte steder varte fra 700 tallet og helt frem til 1492 var det ikke tillat å fremstille vin. Men det betydde ikke at vindyrking ble glemt. I tiden rundt oppdagelsesreisene fikk vin, hetvin og brennevin en sentral plass på skipenes innkjøpslister, og den Spanske vinindustrien blomstret i denne perioden.

I moderne tid har produksjonen alltid vært stor, og med ganske få unntak har man kunne betrakte Spania som et vinøst uland. Det meste av produksjonen ble drukket hjemme, godt hjulpet av de mange tørste turistene, og en stor del ble transportert på tank til en uviss skjebne i nordligere deler av Europa.

Etter Franco-regimets fall og etter Spanias innlemmelse i EU har det imidlertid skjedd en rivende utvikling. Investeringer i alle produksjonsledd, fra vinmarkene med bedre plantemateriale via vinifikasjonen, der computerstyrte gjærtanker av stål mange steder avløser de utslitte sementtankene, til lagring der gamle trefat utskiftes med nye.

Det er tørken som er det store problemet i Spania. Mange steder har man en beplantningstetthet så lav som 1200 stokker per hektar, og utbyttene ligger ofte nede på rundt 25 hl per hektar. Men nettopp på grunn av tørken er dette lave utbyttet ikke nødvendigvis ensbetydende med høy kvalitet, vinplantene blir nemlig stresset av vannmangelen. Kunstvanning er nå tillatt, og hermed er en del betingelsene oppfylt for både å oppnå økt druekvalitet og økt utbytte. Men problemet er at Spania generelt mangler vann, slik at tillatelsen til kunstvanning flere steder kun har en teoretisk betydning.

Spania følger EU-lovgivning og skiller mellom kvalitetsviner og bordviner.
Kvalitetsvinene omfatter 4 nivåer:

  • Vinos de Pagos, opprettet i 2003.
    Det er snakk om en betegnelse som er fokusert på den enkelte vingård og dens tilhørende vinmarker. For å oppnå en slik status skal bodegaen ligge i samme kommune som vinmarkene.
  • Denominacion de Origen Calificada, D.O.C.a, ble opprettet i 1988, og de mest
    iøynefallende krav er at vinene skal tappes på flaske i produksjonsområdet,  og at 90% av bodegaene skal være medlem av D.O.-ens Consejo Regulador.
    i 1991 var Rioja det første området som fikk tildelt denne status, og i 2001 kom katalanske Priorato til.
  • Denominacion de Origen (D.O.) er den mest vanlige betegnelsen for kvalitetsviner, og det finnes rundt 65 områder med denne betegnelsen.  En D.O: styres av et Consejo Regulador som fastsetter de regler som som gjelder innen D.O. ens avgrensede områder.

For bordviner opereres det med 2 nivåer:

  • Vino de la Tierra, som er viner som kommer fra et avgrenset geografisk område og som har lokal karakter. Her er det mulig å anføre druesort og årgang.
  • Vino de Mesa er vin som er laget av druer utenfor de aksepterte områder, eller vin som er blandet med druer fra forskjellige områder. Vinetiketten kan ikke anføre noen årgnga. 

Lagringen betyr ofte mer for karakteren i en spansk vin enn vinens faktiske opprinnelse. Lovgivningen opererer med fire lagringsgrader, og betegnelsene så vel som den minimale lagringslengden er lik for alle D.O.-er:

  • Joven brukes om en vin som kan selges året etter høsten. Vinen vil som regel ikke ha vært på fat, men kan ha vært det i en ganske kort periode.
    Betegnelsen «sin Crianza» som betyr at vinen ikke har vært fatlagret, er på vei ut.
    En betegnelse som «Roble» er ikke offisiell i alle D.O.-er, men den antyder at vinen har vært fatlagret, ofte på nye eikefat, i en kort periode, typisk 4 måneder.
  • Crianza er betegnelsen på en vin som er lagret to hele kalenderår før den kan selges.
    Vinen skal lagres på eikefat med en maksimal størrelse på 330 liter.
    Lagringen skal vare i minst seks måneder, men den enkelte consejo kan kreve 12 måneder, slik som f.eks. Ribera del Duero, Rioja og Navarra.
  • Reserva skal lagres minst tre kalenderår før vinen slippes, herav minst 1 år på eikefat med en maksimal størrelse på 330 liter, resten på flaske.
  • Gran Reserva skal lagres minst 60 måneder, hvorav minst 18 måneder skal være på eikefat med en maksimal størrelse på 330 liter, resten på flaske. Gran Reserva lages kun når årgangen er av spesielt god kvalitet.
  • For hvitvin og rosévin gjelder at Crianza skal lagres 18 måneder, hvorav minst 6 måneder på fat, «Reserva» 24 måneder, fremdeles med minst 6 måneders fatlagring  og resten på flaske. Den sjeldne «Gran Reserva» 48 måneder med mnst 6 måneder på fat og resten på flaske.

Denne lovgivningen, som stammer fra 2003, aksepterer altså tanklagring for Crianzavinene, men ikke for Reserva og Gran Reserva.
Den enkelte Consejo kan imidlertid på egen hånd stramme inn bestemmelsene og kreve flaskelagring også for Crianza.

Vinområder


© 2017. Enoteca Norge AS