Menu

Enoteca Norge AS - Privat import av Italienske og Franske viner til Norge

header photo

Italia

Frankrike og Italia kappes hvert år om hvem som er verdens største vinprodusent, og Italia har gått av med seirene de siste 5-10 årene.

Mens der Frankrike fremstår med mønstergyldig orden og hierarkisk kvalitetsrangering innen vinproduksjon, så karakteriseres Italia ved mer anarkistiske tilstander, noe som gjør landet til verdens mest kompliserte vinland å forholde seg til.

Italias vinhistorie ble formet av Etruskerne, Grekere og Fønikere. Kvaliteten på vinene var heller sørgelig helt frem til Falernums berømmelse i det 1. århundre før Kristi fødsel. Få andre nådde Falernums ry, men det fantes andre og kjente og ettertraktete viner. En av dem var Rhoeticum fra området Verona, antagelig en forløper til den vin vi i dag kjenner som Recioto della Valpolicella.

Da Italia ble samlet til et rike i 1881 bar de ulike vinregionene preg av de ulike statene. Greske druer har hatt en dominerende posisjon i Syd-Italia, spanske druer florerer på Sardinia, mens Nord-øst Italia er sterkt preget av en rekke sentraleuropeiske druesorter.

Etter andre verdenskrig befant Italia seg i en økonomisk krise, og for vinindustrien ble løsningen å satse på volumproduksjon i regi av kooperativer eller store vinhus. Det var en suksess all den tid markedet aksepterte lav kvalitet til lav pris. Den generelle økonomiske oppsvingen i den vestlige verden på 60- og 70-tallet la grunne for økt interesse for bedre viner, og i årene som fulgte var det flere  og flere produsenter som vendte ryggen til volumproduksjon for å satse på kvalitet – basert på velegnede druesorter, lavere utbytter i vinmarken og moderne fremstillingsteknikker.

Italia fikk sin vinlov i 1963, og er en liten kopi av den franske vinloven fra 1935. Den Italiensle vinloven operer med to kategorier kvalitetsviner, DOCG og DOC, samt to kategorier bordviner, IgT og Vino da Tavola. DOCG (Denominazione di Origine Controllata e Garantia), vinlovens toppkategori med strenge krav til opprinnelse, fremstilling og utbytte. Som for DOC er det snakk om garantert opprinnelse, og den ekstra G for Garantia innebærer blant annet en obligatorisk smakstest. DOC (Denominazione di Origine Controllata), en parallell til den franske AOC med krav til opprinnelse, druesorter, dyrking, fremstilling og utbytte. Etter 5 år som DOC kan et område søke om å bli opphøyet til DOCG. IgT (Indicazione geografica Tipica) er en parallell til fransk landvin, Vin de Pays, med en definert geografisk opprinnelse og eventuell angivelse av druesort. VdT (Vino da Tavola) er i prinsippet vinlovens enkleste kategori uten noen krav til opprinnelse og fremstilling.

Betegnelsen Riserva på en italiensk etikett benyttes kun på DOC- og DOCG-viner som har fått ekstra lang lagring. Lagringstiden er lovfestet innen den enkelte appellasjon, men varierer fra distrikt til distrikt.

I løpet av de siste ti til femten år har det i Italia, som i så mange andre alnd skjedd en markant dreining mot økologisk og biodynamisk dyrkning. Også vin fremstillingen har gjennomgått dramatiske forandringer. Helt frem til 1960-årene ble de fleste italienske hvitvinene gjæret med skallene og fremsto ofte i en lett oksidativ og noe ufrisk stil. Introduksjonen av først kaldgjæring og siden kaldmaserasjon har imidlertid revolusjonert kvaliteten på de italienske hvitvinene.

For rødvinenes vedkommende har det også skjedd dramatiske endringer. Tidligere gjennomgikk vinene i de beste områdene en relativt lang maserasjon med høyt uttrekk av tanniner og etterfølgende lang lagring på store gamle trefat. I nyere tid er det lagt mer vekt på temperaturkontroll, uttrekk av farge og frukt, mer modne tannioner og kortere lagring på mindre og nyere franske eikefat.

Italia er fremdeles inne i en rivende utvikling, og kvaliteten har neppe noensinne vært høyere.



© 2017. Enoteca Norge AS