Menu

Enoteca Norge AS - Privat import av Italienske og Franske viner til Norge

header photo

Catalunã

Catalunã med hovedbyen Barcelona er blant de rikeste områder i Spania. Den spesielle katalanske arveloven sier at det er den eldste sønnen som arver hele foreldrenes formue. Det gjør sitt til at man ikke opplever de store oppsplittinger av eiendommer, som til en viss grad har vært en hemsko for utviklingen i mange andre vinområder, f.eks. i Frankrike.

Catalunã omfatter 11 Denominaciao de Origen (D.O.) Catlunã er også hjemsted for D.O. Cava, selv om det også finnes noen få produksjonslommer for denne vinen utenfor Catalunã.

Enoteca Norge har en rød- og en hvitvin fra Brafim, Tarragona i Katalonia. Cumbrany Blanco og Cumbrany Tinto. Begge gode bordviner laget av Vins Padró (link til hjemmesiden (http://www.vinspadro.com)

Catalunãs vinhistorie kan ikke forstås uten at man først har omtalt Cava. Denne spanske utgaven av en musserende vin kan man sette et presist fødselsår på: 1872. Det var dette året Josep Raventós fra firmaet Codorniu for første gang hadde suksess med å imitere champagneprodusentenes fremstillingsmetoder. Siden har utviklingen gått raskt for cavaprodusentene, og verdens to største produsenter av musserende viner er nettopp omtalte Codorniu samt cavakollaen Freixnet.

Senteret for cavaproduksjonen ligger i Anoiadalen med hovedbyen San Sadurni d’Anoia. I en høyde av mellom 300 og 500 moh ligger dalen omkranset av fjell på alle sider og avskjermet mot kjølige vinder fra nord av Montserraatmassivet. Undergrunnen er kalkrik som i Champagne, og her er det også gravet ut lange ganger til lagring av flasker, som er et nødvendig aspekt ved fremstillingen av musserende viner på kvalitetsnivå.
Som for champagnes vedkommende er cava normalt blandet av flere ulike druesorter, og de tre hoveddruene i cavafremstillingen er lokale.
«Macabeo» gir aromaer, smak og finesse til blandingen og brukes i stadig stigende grad. «Xarel.lo gir struktur i kraft av dens høye syreinnhold og var tidligere den dominerende cavadruen, mens «Parellada» gir eleganse og bløthet. Chardonnay er langsomt på vei frem i blandingene, og stadig flere bodgaer lager en cava av ren Chardonnay (for eks Parxet), mens «Garnacha» og «Monastrell» brukes sammen med «PInot Noir» og «Trepat» til rosèutgavene. De søte cavaene – fra semi-seco og oppover – inneholder normalt en del «Malvasia»
(lokalt kjent som «Subirat». Fremstilling av cava skjer etter «Metodo Tradicional» dvs samme metode som man anvender i Champagne, med annen gangs gjæring på flaske, lagring påp gjæringsbunnfall og tilsetting av «licor de expedición».

Mens Champagne oftest lages ved å blande årets baseviner med viner som har vært lagret ett år eller to, sire bestemmelsene for cava at alle basevinene skal brukes det året de høstes.

Cava skal i følge bestemmelsene flaskelagres minst ni måneder på bunnfallet, og de billigere merkene overholder så vidt denne bestemmelesen, mens de mange dyrere merkene gir autolysen et vesentligere lenger tidsrom å virke i. Betegnelsen «Gran Reserva» krever som årgangscava 30 måneders flaskelagring.

Sammenlignet med Champagne skiller Cava seg ut ved å smake mindre syrlig, mest i kraft av et naturlig lavere syreinnhold, da det benyttes andre druer, og at klimaet er varmere. Aromaene er også varmere, og mindre orientert mot ristet brød enn man normalt finner i champagne.
I mellomste prissjikt er cava normalt et bedre kjøp enn billigste champagnemerkene, og i det billigste prissegmentet har cava ingen konkurrenter.

Enoteca Norge  har en Cava, Cava Giró Ribot brut fra Giro Ribot  som inneholder «Macabeao», «Xarel.lo», «Parellada» og «Chardonnay».


© 2017. Enoteca Norge AS